Allerede i november ble det bestemt at hele Mongu-gjengen skulle ta en luksushelgetur på safari. Vi innså at livet i Mongu kom til å bestå av mye sand og lite luksus og la derfor store planer om en helg med nyvasket hår, sjampis og eksotiske eventyr. Selv om vi hadde store forventninger på forhånd, tror jeg ingen hadde sett for seg at helgen skulle bli så innholdsrik som den faktisk ble. For la meg bare si: For en helg, for en helg!

Fulle av forventninger booket vi en lokal sjåfør og fylte en skranglete kassebil til randen med bagasje, potetgull og fire hollandske jenter, som også jobber som lærere i Mongu. Vi innså fort at vår sjåfør ikke var av den mest erfarne sorten, ryktene sier at man kan kjøpe førerkort for en billig penge på gata… Mye kan tyde på at dette ryktet er sant.

Til tross for vår skepsis til sjåføren kom vi velberget fram til Kafue nasjonalpark.

For Gunhild og Christine var kanskje helgas høydepunkt klokka 03 natt til lørdag da de ble vekt opp av at en flodhest sto utenfor soveromsvinduet og spiste gress. For Benedicte var sikkert helgas høydepunkt bursdagsfeiringen med ballonger og sjokoladekake. For min del var helgas høydepunkt en vill kjøretur på slutten av lørdagens game-drive…

Vi hadde sett sebraer, aper, impalaer og en flokk veldig(!) sjeldne vildhunder, -alt dette før vi har rukket å spist frokost! Stemningen var på topp i safaribilen. Går det ann å ha en mer fantastisk start på dagen??

Joda.

Plutselig kommer det en beskjed på walkitalkien, sjåføren snur seg mot oss og hele safaribilen gisper.

”A chita has been spotted!”

Har vi tid til å kjøre hele veien tilbake? Rekker vi det?! Bilen fyker gjennom landskapet. Jeg snur meg og ser tre grønne regnjakker, lysende øyne og ansikt som gaper. Tolv hender klamrer seg fast i setet mens adrenalinet pumper. Herregud! Glem berg og dalbane, glem strikkhopp. Safari er den nye ekstremsporten. Med kameraene klare fikk vi akkurat med oss at to geparder vandret gjennom gresset før de la seg ned for å ta en etter-middags-hvil.

F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!

Etter en helg med basseng, luksus og eventyr var det en liten nedtur å stable oss inn i kassebilen igjen. Var det virkelig så trangt på vei hit? Etter noen minutter på veien stopper sjåføren bilen. Forvirrelsen sprer seg i baksetet, Hva skjer? Er det noe galt med bilen allerede?! Neida. Vår sjåfør står midt i veien og samler opp elefantbæsj i en pose. Det viser seg at den skal være helbredende å puste inn brennende elefantavføring!

Det tok ikke mange minuttene før kassebilen streiket. Elefantavføring er kanskje helbredende på folk, men det har tydeligvis liten effekt på slitne zambiske kassebiler. Heldigvis fikk vi plass på en lokalbuss. Aldri før har en lokalbuss føltes som mer luksus.

Over og ut.

Etter snart 3 uker i afrika, har den deilige afrikanske holdningen litt etter litt smittet over pa meg ogsa. Jeg gar saktere, snakker saktere, hilser pa alle jeg gar forbi og er i det hele tatt ganske avslappet til livet.

Tirsdagens hoydepunkt var var ukentlige tur til matbutikken Shopright. Pa tirsdager er det strom og varelevering,  noe som betyr at de har bade ferske brod(!!) og varer i hyllene. Pa skolen gar det fint, Even har hatt mange spennende timer om demokrati, Ashild har febrilsk samlet inn tomme bokser for a sette i gang stasjonsarbeid, Christine har kjopt inn plastelina, ark og fargestifter og jeg begynner a bli varm i troya og underviser bade 8c og 12 b i religion. I engelsk haper jeg a fa satt i gang veiledet lesing med de svakeste leserne til uka. Spennende!

Bildet ovenfor er fra mandag da det var assembly med hele skolen. Det var en fin samling der beskjeder ble gitt, trafikkregler repetert og det var fremforing av bade sang og skuespill. Pa Holy Cross er det stort fokus pa at elevene skal avsta fra sex. Moralen i stykket var tydelig da hovedpersonen i stykket faktisk  dode(!) etter a ha provd a ta angrepille etter en uonsket graviditet.

Pa fredag har vi tatt oss fri fra skolen sann at vi far hele helga i Kafue nasjonalpark!

Sara

Ps: Etter at nesten hele gjengen har hatt sin runde med mageproblemer, ser det ut som om vi er pa bedringens vei.

Kampen var en kjempekamp. Både Zambia og Elfenbenskysten hadde sine sjanser. Elfenbenskysten var store favoritter på forhånd med Didier Drogba i spissen. Men chipolapolaene(som er navnet på landslaget til Zambia) hadde andre planer. Ledet av en glimrende keeper gjorde Zambeserne det vanskelig for Ivorianerne. D. Drogba brente også et straffespark, og da løftet stråtaket seg i the drunken fish! Men vi hadde mer neglebiting i vente. For 0 – 0 sto seg og ekstraomganger måtte til. Der var Zambia svært nær en scoring, men stanga sto i veien. Så ekstraomganger ble raskt til straffekonk!

Og stemningen var nervøs når vi kom, så var det ingenting i forhold til nå! Klokken var passert midnatt, og vi skulle gi oss ut på en nervepirrende straffekonk.

De første fem straffene til begge lag gikk i mål, selv om den Zambiske keeperen reddet den ene, måtte denne tas på nytt, så lagene var like langt etter fem straffer.Men så startet bommingen!… Ivorianerne var først ut og bommet på sin 7. Men Chipolapolaene fulgte også opp med en bom på sin 7. Men når Ivorianerne bommet på sin 8. så var det endelig Zambia sin tur til å løfte trofeet som beste Afrikanske nasjon i fotball!!

Dette er første gang Zambia vinner afrikamesterskapet i fotball, så dette måtte feires! Vi dro ned i Mongu`s gater, og der var festen i gang! Og for en stemning… Det går nesten ikke ann å beskrive det, det måtte oppleves.

Det ble også en følelsesladet feiring for mange Zambiere, for i 1993 styrtet flyet med hele det Zambiske fotballandslaget uten for Libreville, hovedstaden i Gabon, der finalen ble spilt. 13 spillere døde i den fatale ulykken. Så spillerne hedret sine avdøde landsmenn med å bringe trofeet hjem!

Og dette får vi altså oppleve. Vi er helt uten ord.
Ellers har vi det veldig bra. Magasjuken har virkelig slått ann blant oss, men vi holder motet oppe for det! Ingen alvorlige greier.

Over og ut, kaffegrut(for denne gang)

Jonas

Forste dag pa laererskolen

Etter snart 2 uker med inntrykk og opplevelser her i den lille byen var  er jeg livredd for at hverdagen skal sluke opp var dyrebare Afrikatid. Den forste uken var stappfull av inntrykk og opplevelser, og etter 2 dager i Mongu folte jeg at jeg hadde vaert her i ukesvis! Denne uken har det derimot gatt sa alt for fort! Planlegging, undervisning, planlegging, undervisning, planlegging, avlyst time, planlegging, undervisning, undervisning uten planlegging og retting av boker. Hverdagen kommer ogsa til Mongu.

Selv om tiden har gatt fort har vi opplevd mye. Vi har blitt bedre kjent med byen var, vi har sett havna: full av folk, dyr, nydelig natur, soppel, lukt og inntrykkk. Vi har sett Limolunga og kongen av barotzeland sitt “palass”. Vi har blitt kjent med et europeisk ektepar (med en nydelig liten gutt!) som har bodd i Zambia i fem ar, og sist men ikke minst har vi kjort rundt med vare nye venner Sima og Francise og opplevd Mongus natteliv. Vi har ogsa fatt sett Zambia komme til finalen i African Cup! En stor opplevelse a sitte pa baren/strahytten The Drunken Fish mens lynet og regnet holjer ned utenfor. Midt i kampen mister vi strommen, men heldigvis er den ikke borte sa lenge denne gangen. Vi gleder oss stort til sondag og finale!

Turen var til Kafue ble utsatt til neste helg, sa de neste dagene skal tilbringes i Mongu og Senanga.

Sara

Ps: Dette er et tidsinnstilt innlegg. Det er umulig(!!) a komme pa nett her, sa jeg skrev to i slengen i gar.

Det ellers så stille og rolige utearealet fylles effektivt opp med ivrige og blåkledde jenter. Vi har fått beskjed av Mr. Sala å om å møte opp klokka 15. Han er ivrig, det er viktig at vi kommer. Stemningen er god og de blåkledde jentene kjemper om å sitte i skyggen av det store treet. Sitt her! Sier Mr. Sala og vinker oss mot et bord og tre tomme stoler som står ved scenen. Forvirret tar Even, Christine og meg selv plass på stolene. Mr. Sala legger et vurderingsskjema på bordet, tre minutter til start. Hæ, skal vi være dommere i debattkonkurransen?! Er dette dommerbordet?? Vi tegner febrilsk av vurderingsskjemaet, Mwangowabe, hvem av jentene er det?? Jeg kjenner panikken komme. Hvordan skal man dømme en debatt?? …To flotte blåkledde jenter tar ordet. Ordstyrerne. En høytidelig stemning demper seg over forsamlingen. Debatten er tydeligvis i gang. En jente reiser seg. Hun ser på publikum og legger notatene bestemt fra seg på bordet. Ut munnen hennes kommer rytmisk rap, fort, fort. Jeg blir helt paff. Et halvt sekunds stillhet, og publikum bryter ut i vill applaus. Fantastisk! Full pott skriver jeg på vurderingsskjemaet. FULL POTT! Jeg er like ivrig som publikum. Er dette de samme jente som hver morgen beskjedent hilser meg Good morning Madam når jeg møter de i skolegården? Debatten fortsetter. Jeg noterer febrilsk og ser ned på avisutklippet som blir brukt som argumentasjon av den tredje debattanten. Jeg skjønner ingenting. Hva er temaet?? Jordbruk? Jeg snur meg mot Christine, men hun har heller ikke forstått hva debatten handler om. Internett hvisker Even. Internett? De blåkledde jentene fortsetter debatten: I am here to educate you! De er dyktige, de er tøffe, de er full av selvtillit: Mandela, President Obama are all men of great integrity, and when I am finish talking I better be on that list! Oioioioi, publikum går amok, dommerbordet går amok og jeg skriver enda en full pott på vurderingsskjemaet.

Det var en helt fantastisk opplevelse å se de dyktige jentene argumentere og debattere med stor selvtillit, og jeg er veldig glad for at mitt andre innlegg på bloggen kan starte så positivt. Lenge så det derimot ut som om at innlegget kom til å være proppfull av negative følelser mot et skolesystem som er så gammeldags at jeg får lyst til å rope å skrike.

Tirsdag var en dag med debattkonkurranse, men det var også en dag med mange negative følelser for min del. Før vi kom til Zambia var vi klar over at muligheten var stor for at vi kom til å møte andre holdninger til straff, enn det vi er vant til. Selv om alle de jeg har pratet med er enige i at det er ødeleggende for elevers læring å ty til fysisk straff, er det en lang vei fra teori og praksis. På tirsdag snakket jeg tilfeldigvis med skolens sykepleier, hun fortalte at 5 jenter hadde kommet til henne i dag fordi de hadde blitt slått av læreren sin. Jeg snakket med min mentor om dette, hun er enig i at man ikke bør slå, men hun sier at det like vel skjer, både på vår skole og på andre skoler. Jeg forteller om Norge, og om våre holdninger… Maybe your girls are different from our girls? Er svaret jeg får.

Vi var forberedt på dette. Men selv om man er forberedt betyr det ikke at det ikke føles som et sjokk at noen av de dyktige(!) og vennlige lærerne som hilser høflig på meg hver morgen føler at de trenger å slå jentene i løpet av en skoledag. Jeg forstår det ikke, og jeg har heller ikke tenkt å prøve å forstå det. Det er ikke greit å slå et barn.

Den samme dagen som jeg mister troen på hele skolesystemet i Zambia, kommer den heldigvis tilbake igjen. Debattkonkurranse. Det er mye jeg er uenig, men det er også tydelig at det gjøres mye riktig ved skolen. De trygge jentene som med rak rygg debatterte på scenen foran hele skolen er et tydelig tegn på dette. Heldigvis.

Katolsk lærerinne i Afrika. Over og ut.

Sara

Selv om det er hverdan er fortsatt Zambia med i Africa Cup of Nations. Det tok helt av paa “The Drunken Fish” ad Zambia vant semiinalen i gaar. The Drunken Fish er en straalende pub. Det er egentlig et bilvaskeri, men naa har de satt opp en straahytte, og naa er de ogsaa fotballpub. Det var helt magisk stemmning i straahytta da Zambia scorte og naa er jeg overbevist om at vi vinner finalen ogsaa!
Det er mye veldig bra med Mongu, og en av de tingene er Oasis. Det er ca. den eneste plassen du kan bestille mat fra en meny og faa det innen et par timer, og det liker vi. Og naar helgen kommer blir plassen til et fantastisk utested. Har aldri dansa saa mye i mitt liv som jeg har gjort her i Zambia. Det er helt fantastisk morsomt. Etter du er erdig med aa danse, spiser du nattmat paa gata. Du peker paa hvilken kyllingbit du vil ha, og saa blir det stekt paa grillen mens du venter.

Jeg er ogsaa paa skolen. Det er der vi er mest, selv om Mongu har et enormt antall smaa barer. Det er ca like mange barer som det er kirker, og de ligger etterhverandre langs veien. Som ivrige lesere muligens har faatt med seg jobber jeg paa en katolsk jenteskole og underviser i sciense og mathematics. Vi har hatt forsoek hele tre ganger. De har fine labber paa Holy Cross, og jeg er mest fan av han som er ansatt som labb assistent. Han setter opp alt saann at det er klart, og rydder etter oss naar vi er ferdige. De har ikke boeker paa Holy Cross, men de har  hjelpsomme ansatte! I matte jobber vi med negative tall. I norge er jo dette ganske enkelt, vi bruker bare gradestokken, og alle har en viss forstaaelse av det som er negativt. Ikke like enkelt her, ganske sikker paa at ingen i 8a vet hva minusgrader er. Maa avslutte med aa si at jentene er helt fantastiske og at jeg gleder meg til aa undervise mer.

Ellers gaar dagene med til planlegging, soling, fotballkamp (Zambia har kommet til semifinalen i African nation cup, saa paa onsdag blir det spennende!), dansing (vi prover oss paa afrikansk dansing;)) og vi har moett et hyggelig par fra Englandog Irland som viser oss rundt. Som dere sikkert skjoenner er livet fortsatt veldig bra her i sola!

Haaper alt er bra med dere hjemme!

Klem fra Mongu:)

Vi har akkurat startet med undervisningen på henholdsvis Malengwa og Holy Cross. Det er masse utfordringer og inntrykk, men vi lærer hele tiden. På papiret ser skolesystemet i Zambia veldig bra ut, men det går ikke veldig bra i praksis. Det er veldig mye tavleundervisning og avskrift fra tavla. Elevene er ikke veldig reflekterte og klarer ikke å komme med egne eksempler, spørsmål osv. Men dette skal vi jobbe med, og vi håper på en bedring. Men det kan bli vanskelig, fordi lærerne her nede er veldig lærebokstyrt.

Vi har heldigvis ikke sett noen som helst til fysisk avstraffning mot elevene, men det står visstnok i den Zambiske loven at “head teacher” har lov til å slå elevene. Vi håper vi får se lite til dette, men vi skal prøve så godt vi kan å ta tak i det hvis det skjer.

Ellers har vi det fortsatt som plommen i egget! Været er bra, men noen regnbyger av og til. Og da regner det for å si det sånn!! Men vi blir bare brunere og brunere så det er bra!

Vi har fått god kontakt med lokalbefolkningen men også de andre “hvite” her nede. Det er fire nederlandske jenter som også har sin lærerpraksis her, pluss at det er 24 kanadiske sykepleiestudenter her. De er veldig trivelige og vi utveksler mange erfaringer og tips. Vi har også blitt kjent med et Irsk par som bor her på 5(!) året. VI får komme til huset deres, og de tar oss med på bilturer for å se Mongu! Vi fikk til og med plukke frukt rett fra treet de har i hagen. Det er en frukt som er en mix av papaya og pasjonsfrukt! HELT fantastisk!

Utelivet i Mongu er også bra i helgene. Vi har vært litt ute for å sett, og alle tar godt vare på oss! Sist lørdag var vi på Oasis bar & Nightclub, der vi danset hele natten. Og rett før vi dro meldte jeg meg plutselig på en dance battle! Helt amerikanske tilstander! Endte med at jeg klarte å vinne hele konkurransen og vant meg gratisbilletter til den store valentinesfesten. VELDIG GØY!

Vi planlegger også flere utflukter, bla. til Kafue Nationalpark! Dette er en av de beste nasjonalparkene i Afrika og “the number one spot to see lions, elephants and leopards”, så det blir bra! Ligger bare 4 timer unna, mellom Mongu og Lusaka. Vi prøver også å komme oss en tur til Senanga, som også skal være fint. Det er en liten landsby ved bredden av Zambesi river, og den ligger kun en time unna.

Ble muligens dobbelt opp med bilder, men importerte to ganger, og andre gangen ble bildene større!

Beste hilsen,

Jonas